SKRIVETIPS: Kom ikke her og strøm i vei!

Jeg liker ikke når svaret på spørsmålet "hvordan skrive en bok?", blir gitt i slike baner som: "skriv når du føler det er riktig, bare la det strømme ut av deg. Ikke tenk, bare kanaliser det du har i deg..." Jeg liker det ikke!

Kanskje fordi jeg aldri har møtt en forfatter worth a damn som "bare har latt det strømme". Så å si samtlige forfattere jeg kjenner til som snakker / skriver om jobben sin, understreker at den eneste veien til bok er hardt arbeide. Og unge, håpefulle gjør seg selv en bjørnetjeneste hvis de tror noe annet.

Du må møte opp ved pc-en hver dag, du må ha kondis, du må stå løpet. (At du av og til er i flytsonen, fingrene går av seg selv på tastaturet og historien finner sine egne veier, det er nå så.) Sett deg gjerne et minstemål for hvor mange ord du skal skrive hver dag, og forlat ikke pc-en før du har gjort det.

Grunnen til at jeg kommer med dette nå, er en kommentarrekke på en fellesblogg (forfatterbloggen.no) for en stund siden. En helt uskyldig kommentarrekke, ikke misforstå meg. Det var ingen krangel, ingen skjellsord som fløy, alt ble skrevet i beste mening - men en person med bokambisjoner fikk likevel etter mitt skjønn dårlige råd.

Signaturen lunula lurte på hvordan han/hun skulle få en bok ut av ideene han/hun hadde i hodet. Jeg svarte - kjedelig nok - at tålmodighet og fokus var tingen. 

Andre ga rådene: "Drit i å skrive. Bare skriv. Til det går for deg." Og: "Å presse frem ting er det verste man kan gjøre." "La det renne, la det renne." "Ikke tenk for mye, bare la det strømme." Osv, osv. 

Ingenting oppsiktsvekkende, altså, bare feil - for 99% av oss - hvis målet faktisk er å skrive et bokmanus. Disse "la det strømme"-type rådene er noe som ganske ofte kommer fra upubliserte skribenter  -  og jeg tror at nettopp den holdningen er en av hovedgrunnene til at nevnte upubliserte skribenter er upubliserte. 

Av og til må du faktisk presse frem ting, av og til må du skrive selv om du hater tanken på det. Hvis jeg bare hadde satt meg ned for å skrive når jeg hadde veldig lyst til det, hadde jeg neppe fått klemt ut mer enn en bok hvert tiår. 

Noe av poenget er jo at det løsner utover i jobbøkten, men da må man gidde å møte opp i utgangspunktet, ikke sveve rundt og føle-føle-føle om "strømmen" er på gang.

Folk er forskjellige, jada. Og det er bøker også. Men hvis vi ser på den typen litteratur som jeg skriver og er glad i - fortellinger, historier som er skrevet for at de skal underholde - så mener jeg helt klart at en disiplinert tilnærming er tingen. 

Fordi fortellinger må henge sammen, de må ha en indre logikk. Og det som ofte kjennetegner skriblerier som bare har "strømmet" ned på arket, er mangelen på logikk. Mange morsomme setninger innimellom, men ingen spenningsoppbygning, ingen personutvikling, ingen mål og plan. Som oftest ulidelig kjedelig etter de første 4-5 avsnittene.

Derfor: Sitt ved pc-en, hver dag, skriv minst så-og-så mange ord. Vær tålmodig. Fokuser på historien du vil fortelle. Og plutselig: ferdig bok.

Om du vil plotte boken på forhånd eller om du vil la historien komme "av seg selv" mens du jobber, er en helt annen sak enn det jeg skriver om her. Begge deler - og et hav av mellomting - er like "riktig".

Til slutt: Jada, jeg vet at mange forfatterhåpefulle - særlig unge menn som tror drikking er kult - har store drømmer om å skrive stream of consciousness-saker. Forspist på Kerouac og Thompson. Det er bare det at du må ha et fantastisk stort talent for at de greiene skal funke. Dine sjanser for å bli publisert er uendelig mye større om du velger en mer strukturert tilnærming til forfatteryrket. 

Noen blåser selvfølgelig av et sånt råd - strukturert, pøh! jeg er kunstner, for pokker! - og vil mye heller leve hardt og dø ung, kanskje både filosofisk og fysisk. 

Vel, det er ikke mye en middelaldrende forfatter av ungdomsbøker kan si til det. Bortsett fra: Lykke til. 

Du vil trenge det.