23. jul. 2011

SKRIVETIPS: Kur mot idetørke?


Mange tror plothjulet er noe Stephen King har funnet på, fordi han skrev om det i en av sine tidlige novellesamlinger. Dessuten høres det ut som en rar greie som en forfatter har drømt sammen.

Og det er det jo også - en rar greie som en forfatter har drømt sammen - bare at en forfatter gjorde det på ordentlig, i det virkelige liv. Han brukte plothjulet aktivt i en lang og suksessrik karriere, og han tok patent på det.

For ham fungerte det så det grein etter.

Edgar Wallace (1875 - 1932) var en ekstremt produktiv forfatter. Han skrev 175 bøker (krim og thrillere) og 24 skuespill. Det er blitt laget mer enn 160 filmer med basis i hans bøker.

Jeg er sikker på at alle som leser dette på et eller annet tidspunkt har hatt kontakt med noe som Wallace har skrevet eller en av karakterene han skapte. I så måte burde det være nok å nevne at det var Wallace som skrev det første King Kong manuset.

Men av og til får selv den mest kreative idetørke, og det ergret Wallace umåtelig. Noe måtte gjøres.

Og det gjorde han!

På 1920-tallet oppfant han, og tok patent på, det han kalte The Edgar Wallace Plot Wheel. Siden tok mange av de svært produktive pulp fiction forfatterne det i bruk. Blant andre Perry Masons far, Earl Stanley Gardner. Han utviklet det også noen hakk videre.

Plothjulet fungerer som et lykkehjul, bare at hjulet ikke stopper på et tall som muligens gir en gevinst - det stopper på en setning, en videre utvikling i plottet ditt.

For eksempel:
Helten møter vakker kvinne.
En biperson blir drept.
Venninnen lyver.
Kjæresten er utro.
C-kjendis poserer naken for å bli B-kjendis.
 
Og så videre. Hva som helst, egentlig. Du tilpasser selvfølgelig hjulet til den typen manus du skriver. Og du kan ha mange forskjellige slags hjul.

Earl Stanley Gardner hadde et hjul han kalte "Hjulet for blindspor som lurer eller forvirrer helten" (bildet). Der sto det blant annet: Klienten skjuler noe. Vitnet lyver. Kidnappet vitne. Forfalsket dokument.

Han hadde et hjul som het "Hjulet for fiendtlige bikarakterer som lager problemer for helten". (Helt sant!) Der hadde han blant annet oppført: Hotelldetektiv. Dum detektiv. Journalist. Sladrekjerring. Mistenksom tjener.

Og selvfølgelig "Hjulet for hvordan helten løser saken": Får skurken til å avsløre seg selv pga grådighet. Planter bevis for å forvirre skurken. Lurer den medskyldige til å tilstå. Lurer skurken til å avsløre hvor han har gjemt bevis.
 
Og mye mer!

Om plothjulet har noe for seg i dag?
 
Njei. Men både Wallace og Gardner skrev altså uhorvelig mange bøker og tjente millioner på millioner.

Så neste gang du - en stakkars fattig skribent - står bom fast i manuset ditt... Om du ikke lager et hjul, så kan du kanskje ha et ferdigtegnet "plot-kart" klart, med mange plotvendinger du synes det er litt stil over.

Så henger du det på veggen og kaster dartpiler.

En vet jo aldri.

2 kommentarer:

  1. Vet du, jeg tror faktisk dette er en brilliant ide for å få hjernen i gang om man sitter litt fast.

    Hadde forsåvidt vært ett interessant prosjekt å bruke en versjon av idehjulet til å skrive en hel bok. Man kaster en pil for protagonisten, en for antagonisten, en for personlighet, ett par for plott og scene etter scene.

    Kunne ha blitt en fiasko, eller det kunne ha blitt en suksess.

    SvarSlett
  2. He-he, ja, idehjulet er gøy. Det kan dyttet deg i gang når du står fast, så absolutt.

    Jeg bruker filmer og tv-serier litt på samme måte. Hvis jeg står fast, ser jeg på noe på TV og stjeler en detalj et sted som jeg snur opp-ned på og bruker - og så løsner skrivingen igjen.

    SvarSlett