6. aug. 2009

Slik blir du antatt og utgitt

Det er lett å gjøre det til vanskelig greie. Det er antagelig mest realistisk å gjøre det til en vanskelig greie også, men faren er at du da aldri kommer av flekken.

Det er fort gjort å se på skriveprosessen som et langt og uoversiktelig mareritt, og mylderet av forlag som et enda større trusselbilde.

Men når du får det nedpå jorda - når du trekker pusten dypt og skjærer gjennom, rett inn til the nitty gritty - så er det ikke så forbannet komplisert.

Slik får du antatt og utgitt en bok:

1. SKRIV. Ikke finn på unnskyldninger, ikke pakk livet ditt med tusen ting som er viktigere. Prioriter og vær hard mot deg selv. Hvis ikke du klarer å skrive i snitt 300 ord for dagen, glem det.

2. SKRIV MANUSET FERDIG. De fleste hobbyskribenter har skuffen full av halvferdige manus. Det er derfor de er hobbyskribenter. Hvis du vil bli proff, må du skrive manuset ferdig - selv om du hater det, selv om du tror det blir dårlig. Skriv så godt du kan - og skriv deg alltid ferdig.

3. REDIGER MANUSET du har skrevet ferdig. Legg først bort manuset i noen uker. Ta det så frem og les det kritisk, for å se etter måter å gjøre det bedre på. Så: kutt, ommøbler, skriv til nytt, vær hard mot deg selv og historien, disiplinert. Jobb!

4. FÅ FEEDBACK fra lesere du stoler på. Gjør endringer hvis de har tanker du synes er relevante. Og vær uansett svært forsiktig med å forkaste tankene deres som lite relevante. De er lesere.

5. SEND INN MANUSET til et forlag - eller gjerne flere samtidig - som du vet publiserer akkurat denne typen manus. Du må gjøre research på dette. Det er ikke verre enn å ta en tur på biblioteket.

6. HVIS INGEN VIL HA MANUSET - skriv et nytt. Og et nytt. Og et nytt. Helt til du skriver et som er bra nok.

Husk: Det er ikke vanskelig å jobbe hardt.

10 kommentarer:

  1. Hei:) Et knippe knallgode råd du kommer med her:) Alltid kjekt å få kvalifisert veiledning i denne skremmende forlagsverdenen. Jeg har et lite spørsmål: Bør man nevne at man sender til flere i vedleggsbrevet, eller er det selvsabotasje?

    SvarSlett
  2. Da jeg fikk antatt mitt første manus, sendte jeg det til tre forlag samtidig. Så vidt jeg husker UTEN å nevne at jeg sendte til flere i vedleggsbrevet. Men jeg vet ikke om det spiller noen rolle, egentlig.

    SvarSlett
  3. Ok, da er jeg litt klokere. Tusen takk:)

    SvarSlett
  4. Hei hei:) Meg igjen. Jeg har et spørsmål som det ville være kjempefint å få noen innspill på. Jeg sendte inn manus til et av de større forlagene. Så fikk jeg konsulentuttalelsen. Der kom de med en del konkrete grep som jeg må gjøre for at det skal bli en bra bok. De kunne ikke love utgivelse, men ville veldig gjerne lese ny og forbedret utgave. De fleste av grepene er greie (stemmer veldig godt med mine egne etterpåklokskaps-tanker), men jeg strever litt på ett punkt. Mye av handlingen foregår med gruppe personer, og jeg sliter med å finne en god fortellerteknikk når de diskuterer. Når jeg blar i andre bøker for å finne eksempler på hvordan deg blir gjort, så innser jeg at de aller fleste samtaler er mellom to personer.
    Hvilke grep skal man ta for å presisere hvem som snakker, men allikevel unngå at det blir monotont og direkte teit med denne navnepresiseringen?
    Eks:
    ----, spurte Per.
    ----, svarte Pål.
    ---, la Espen Askeladd til.
    Jeg setter utrolig stor pris å få dine tanker rundt dette hvis du har anledning.

    SvarSlett
  5. Oi, stort spørsmål som egentlig krever et veldig langt svar, lengre enn jeg har tid og mulighet til å skrive her.

    Men la meg nevne to ting:

    1. Jeg synes det er greit å bruke mye "sa hun" og "sa han". Bedre enn å gjøre det krampaktig med mange fiffige varianter som "snerret han", "avbrøt hun", osv. Sammenhengen replikkene står i skal helst si om vedkommende snerrer eller avbryter. For eksempel.

    2. Etabler karakterene dine grundig. Gi dem forskjellige måter å uttrykke seg på, slik at leseren automatisk "hører" hvem av personene som snakker. En hardbarket kyniker bruker andre ord når han snakker, enn et naivt gudsord fra landet.
    Vanskelig, men helt klart det beste.

    SvarSlett
  6. Tusen hjertelig takk:)Manuset har svært særpregede figurer fra før, så jeg tror absolutt jeg skal prøve meg frem med denne metoden. Er jo livredd for å drite på draget her, siden dette er en mulighet som mange skribenter ikke får.

    SvarSlett
  7. Det beste, tror jeg, når flere diskuterer, i munnen på hverandre, som jo folk gjør i virkeligheten i motsetning til i bøker flest, er nok å bruke "sa Peter", "sa Pål", "sa Espen" der det trengs.

    Som forfatter er vel jobben å være som en dyktig fotballdommer, du skal helst ikke irritere, folk flest?

    SvarSlett
  8. Nei, det er sant:) Det skal holde med én gjennomlesing. Jeg vet at jeg blir irritert hvis jeg må gå tilbake og analysere for å få med meg innholdet i bøker, så da gjelder vel det samme for andre også. Jeg får prøve å vurdere saken som best jeg kan, og hvis ikke så får jeg vel tilbakemelding fra forlaget:) Takk skal dere ha

    SvarSlett
  9. Gikk litt fort i svingende der:) Hvis det ikke duger, så får jeg vel tilbakemelding på det fra forlaget

    SvarSlett
  10. Svingene! I dag har jeg virkelig dagen.

    SvarSlett