21. nov. 2010

Novelle: SÅ GLAD I BARN

Jonathan er den perfekte typen for meg. Men vi har et lite problem...

Jeg ligger naken og varm tett inntil ham. Soveromsvinduet står på gløtt og en mild luftstrøm tørker svetten av kroppene våre. Jeg kan ennå høre de vakre ordene han hvisket med tung pust i øret mitt. Jeg elsker ham.
Vi møttes for seks månder siden gjennom min tre år eldre søster, Iris. Men det er bare en måned siden forholdet vårt ble alvorlig. Nøyaktig en måned og to dager siden vi gikk til sengs sammen for første gang, og han hvisket Du er den beste! i øret mitt.

Jonathan vet at jeg alltid føler meg litt guffen etterpå, så nå hever han seg opp på albuen og ser på ansiktet mitt.
– Du tenker igjen, sier han stille.
Jeg krøker meg sammen og begraver hodet i brystkassen hans. Jeg skulle ønske vi ikke elsket sammen her – i den knøttlille leiligheten som Iris og jeg deler. Det føles helt feil. Vi har snakket om det før, så Jonathan vet hva jeg tenker på.
– Nå flytter jo Iris snart, så det blir ikke noe problem lenger, smiler han.
– Joda. Jeg trekker litt på det. Iris er gravid i fjerde måned, og skal flytte sammen med forloveden. Jonathan har lovet å hjelpe meg med litt penger til husleien, men han kan ikke flytte inn hos meg, ikke ennå. Jeg skal bo alene, og vet ikke helt om jeg gleder eller gruer meg.
– Du er så forsiktig og moralsk, flirer Jonathan. – Aller helst ville du kanskje at vi ikke lå sammen i det hele tatt?
– Jeg er bare en ung og uskyldig 17-åring, ler jeg tilbake. – Og du har gjort meg til den ville dama! Du og den store, deilige, varme kroppen din!
Vi fniser sammen og leker oss litt. Ligger tett og klyper, stryker, nipper i hverandres kropper. Trangen våkner dypt nede i meg, og jeg skotter bort på vekkerklokken på nattbordet. Den er fem over ti. Det er ennå knappe to timer til Iris kommer hjem fra kveldsvakten på sykehuset.
– Vi rekker en gang til, mumler jeg mot leppene hans.
– Åh, jeg vet ikke, jeg, sier Jonathan påtatt bekymret, mens hendene hans leker med meg. – Jeg vil nødig gjøre noe som du ikke synes er moralsk riktig. Jeg mener, du kan jo ta skade på din sjel av at vi elsker sammen her i leiligheten.
– Mmm. Ja, en vet jo aldri. Jeg gjengjelder kjærtegnene hans. Kjenner lysten våkne enda mer i ham, før jeg sier: – Men hvis det er prisen jeg må betale for å få deg en gang til, så er det helt greit. Akkurat nå er det ikke sjelen min jeg er mest opptatt av å tilfredstille...
– Jasså? Han kysser seg vei nedover meg. Tungen hans glir over huden min. – Så det er andre deler av deg som krever oppmerksomhet?
– Mmm...
– Som for eksempel den delen her?
– Jaa!
– Har frøkenen fortsatt moralske skrupler?
– Ti stille og gjør jobben din!

Jonathan og jeg sitter påkledde i sofaen med passe avstand mellom oss når Iris kommer hjem. TVen står på.
Leiligheten vår er liten. Stuen og kjøkkenet er et rom, med mitt soverom på den ene siden og Iris sitt på den andre. Ute i den knøttlille entreen er døren inn til det trange badet.
Iris dumper ned i sofaen mellom Jonathan og meg. Hun legger hånden på magen. Den siste måneden har graviditeten såvidt blitt synlig.
– Jeg kan sverge på at den sparket i dag, sier hun lykkelig.
– Kjente du det godt? spør Jonathan. Han legger hånden på magen hennes og det stikker i meg av misunnelse. Jonathan er så glad i barn.
– Åh, jeg gleder meg sånn til å flytte, sier Iris plutselig.
– Jeg er så lei av denne trange leiligheten.
– Ja, det blir jo stort og flott i huset, smiler Jonathan.
Iris legger hånden sin oppå hans. Klemmer den lett, mens hun ser ham inn i øynene og sier med myk stemme:
– Vi får det så fint sammen, kjære.
Blikket hans flakker et bittelite øyeblikk. Sveiper over meg. Jeg rekker såvidt å se smerten i dem.
– Ja, Iris...
Hun bøyer seg frem og kysser ham dypt. For henne er jeg ikke tilstedet i rommet i det hele tatt, men Jonathan flytter litt urolig på seg i sofaen. Iris misforstår forlovedens rastløshet og hvisker til ham:
– Kom så går vi og legger oss, elskling.
– Jeg... jeg tror kanskje ikke jeg blir her i natt, stammer Jonathan, mens rødmen skyller opp i ansiktet hans.
Jeg klarer såvidt å kvele et fins. Hva tenker han på? At han ikke har krefter igjen til å elske med henne, nå som han nettopp har elsket to ganger med meg? Jeg kom først til mølla i dag, storesøster...
– Jeg har litt... litt hodepine... Og det er mye jeg må ordne i leiligheten min før vi flytter sammen i huset.
– I morgen kveld da, kjære. Kommer du innom når jeg er ferdig med kveldsvakten i morgen kveld?
– Ja, smiler Jonathan. – Jeg skal være her og vente på deg når du kommer hjem...

Jonathan sier ofte at han skal forlate Iris. Han vil bare ikke gjøre det mens hun er gravid. Han sier det kunne bli et sjokk for henne som ville være farlig for det ufødte barnet. Og han sier han elsker barn.
Jeg vet ikke, jeg. Vil det bli lettere for ham å bryte med Iris etter at ungen er født? Neppe. Men jeg har tenkt mye på det, og vet hvordan jeg skal tvinge ham til å ta et valg.
Jeg sluttet nemlig med P-pillen for en uke siden. Jeg har ikke sagt det til Jonathan, men han blir nok lykkelig når jeg blir gravid.
Han er jo så glad i barn.

SLUTT

11 kommentarer:

  1. Novellene jeg publiserer her på bloggen ble skrevet for 10 til 20 år siden, og publisert i diverse ungdomsblader. Jeg håper de forsatt kan underholde og glede noen.

    SvarSlett
  2. Du skriver utrulig bra :) Har lest både Tusen Biter & Tre Venner - serien, har også tenkt å lese Den 4. Parallell når alt med skolen har roet seg.

    Har fått i oppgave å skrive særemne på skolen, og skriver om deg og dine mesterverk.

    Hvordan klarer du å skrive så utrulig bra historier? Er det bare god fantasi og hardt arbeid?

    SvarSlett
  3. Gode fantasi og hardt jobbing, ja. Men kanskje aller mest at jeg liker å skrive. Det er det som ER meg, om du skjønner, :-)

    SvarSlett
  4. Den novellen var kjempe bra. Du er en utrolig flink forfatter. Eg har lest serien din 3 venner og skal begynne på serien Tusen biter.

    3 venner serien var utrolig bra. Har lest den minst tre ganger.

    Vi har også fått særemne oppgave på skolen og da har eg valgt å skrive om deg og dine serier.

    Måtte bestille den føste boken i tusen biter. Gleder meg til å lese den. Den er sikkert like bra som alt annet du har skjrevet.

    Takk for at du skrev disse bøkene. Eg får en fantastisk følelse når eg leser de og klarer ikke legge fra meg boken etter at eg har begynt.

    SvarSlett
  5. jeg likte denne novellen "så glad i barn". :))

    SvarSlett
  6. @Monica: Så fint! Jeg skal snart legge ut flere noveller.

    SvarSlett
  7. Hei, er dette en hel bok? Jeg håper det da kan jeg lese resten jeg vil gjerne få mer info.

    SvarSlett
  8. Er dette en bok?
    Finns den i bokhadlene?
    Hvis det ikke finns,
    kan du lage en hel bok om den?
    Plis helst svar alle spørsmålene...

    SvarSlett
  9. Nei, det er ikke en bok, bare denne korte novellen. Jeg kommer nok ikke til å skrive mer på den heller. Beklager!

    SvarSlett
  10. Hei, Kjetil.
    Jeg har lest alle novellene du har lagt ut her på bloggen. Elsket alle sammen!!
    I fjor høst fikk klassen min en fordypningsoppgave. Vi skulle skrive om en forfatter og analysere en eller flere bøker forfatteren hadde skrevet. Jeg brukte ukesvis på og bestemme meg for hvilken forfatter jeg ville skrive om. Helt tilfeldig en dag kom på at storesøsteren min, (i 2012), hadde gitt meg en pose med ti sortebøker hun ville jeg skulle lese, men jeg aldri hadde hatt tid til å lese. Jeg bestemte meg for å skrive om serien. Som du kanskje har skjønt var det "3Venner" jeg bestemte meg for å skulle skrive om, (eller helt nøyaktig, deg).
    Jeg leste og leste og leste. Dag og natt. Mamma og pappa fikk ikke ett ord ut av meg mens jeg leste. Pappa sa en dag at jeg hadde ikke vært til stede de siste dagene. Kroppen min hadde vært til stede, men ikke hodet mitt. Da jeg hørte det svarte jeg, "Hodet mitt har vært i Dypdal".
    Da oppgaven min ble levert hadde jeg lest alle ti bøkene, (noe alle var overasket over siden jeg til vanlig leste tre bøker i året. Nå hadde jeg lest ti bøker på noen få uker.)
    Dette året har jeg lest alle de atten bøkene i "Tusen biter". Nå er jeg akkurat ferdig med "Den 4. parallell". Gleder meg til å begynne på "Velkommen til helvete". Jeg er fast bestemt på å lese alle bøkene dine. (Og novellene.)
    Poenget mitt er egentlig at du har skrevet de beste bøkene i verden! Har ikke og tror ikke jeg kommer til å lese noe som er så bra! Bøkene dine er korte, lette, lett og huske, alt alle andre ikke har med. Spenning, kjærlighet, aksen osv.
    Du er verdens beste forfatter, håper jeg får lese mer av det du har skrevet.
    Lurer bare på en liten ting. Da jeg var ferdig med "Tusen biter" sammenlignet jeg serien med "3Venner", og kom fram til at min teori er at "3Venner" er en forbedret, (og forkortet), versjon av "Tusen biter". Er teorien min riktig?
    Så har jeg en siste ting og spørre om; Kommer du til og skrive/gi ut flere bøker/serier? Håper det! Du kan vertfall forsikre deg at jeg kommer til å lese den om det kommer ut en ny bok/serie.
    Jeg har skrevet en del noveller selv, men vet ikke om de kan betegnes som, god/bra. Har levert mesteparten som skoleoppgaver og fått karakteren son omentrent midt på treet … (4-5+)
    Med vennlig hilsen fra din aller største leser-fan, Tiril, 14 år.

    P.s.: Ikke tolk meg som den sprø fanen, bare fordi jeg skrev en lang kommentar, (jeg er klar over at den er lang, dette kunne jo vært et brev!! :-P).

    SvarSlett