Novelle: SÅ GLAD I BARN

Jonathan er den perfekte typen for meg. Men vi har et lite problem...

Jeg ligger naken og varm tett inntil ham. Soveromsvinduet står på gløtt og en mild luftstrøm tørker svetten av kroppene våre. Jeg kan ennå høre de vakre ordene han hvisket med tung pust i øret mitt. Jeg elsker ham.

Vi møttes for seks månder siden gjennom min tre år eldre søster, Iris. Men det er bare en måned siden forholdet vårt ble alvorlig. Nøyaktig en måned og to dager siden vi gikk til sengs sammen for første gang, og han hvisket Du er den beste! i øret mitt.

Jonathan vet at jeg alltid føler meg litt guffen etterpå, så nå hever han seg opp på albuen og ser på ansiktet mitt.

– Du tenker igjen, sier han stille.

Jeg krøker meg sammen og begraver hodet i brystkassen hans. Jeg skulle ønske vi ikke elsket sammen her – i den knøttlille leiligheten som Iris og jeg deler. Det føles helt feil. Vi har snakket om det før, så Jonathan vet hva jeg tenker på.

– Nå flytter jo Iris snart, så det blir ikke noe problem lenger, smiler han.

– Joda. Jeg trekker litt på det. Iris er gravid i fjerde måned, og skal flytte sammen med forloveden. Jonathan har lovet å hjelpe meg med litt penger til husleien, men han kan ikke flytte inn hos meg, ikke ennå. Jeg skal bo alene, og vet ikke helt om jeg gleder eller gruer meg.

– Du er så forsiktig og moralsk, flirer Jonathan. – Aller helst ville du kanskje at vi ikke lå sammen i det hele tatt?

– Jeg er bare en ung og uskyldig 17-åring, ler jeg tilbake. – Og du har gjort meg til den ville dama! Du og den store, deilige, varme kroppen din!

Vi fniser sammen og leker oss litt. Ligger tett og klyper, stryker, nipper i hverandres kropper. Trangen våkner dypt nede i meg, og jeg skotter bort på vekkerklokken på nattbordet. Den er fem over ti. Det er ennå knappe to timer til Iris kommer hjem fra kveldsvakten på sykehuset.

– Vi rekker en gang til, mumler jeg mot leppene hans.

– Åh, jeg vet ikke, jeg, sier Jonathan påtatt bekymret, mens hendene hans leker med meg. – Jeg vil nødig gjøre noe som du ikke synes er moralsk riktig. Jeg mener, du kan jo ta skade på din sjel av at vi elsker sammen her i leiligheten.

– Mmm. Ja, en vet jo aldri. Jeg gjengjelder kjærtegnene hans. Kjenner lysten våkne enda mer i ham, før jeg sier: – Men hvis det er prisen jeg må betale for å få deg en gang til, så er det helt greit. Akkurat nå er det ikke sjelen min jeg er mest opptatt av å tilfredstille...

– Jasså? Han kysser seg vei nedover meg. Tungen hans glir over huden min. – Så det er andre deler av deg som krever oppmerksomhet?

– Mmm...

– Som for eksempel den delen her?

– Jaa!

– Har frøkenen fortsatt moralske skrupler?

– Ti stille og gjør jobben din!

Jonathan og jeg sitter påkledde i sofaen med passe avstand mellom oss når Iris kommer hjem. TVen står på.

Leiligheten vår er liten. Stuen og kjøkkenet er et rom, med mitt soverom på den ene siden og Iris sitt på den andre. Ute i den knøttlille entreen er døren inn til det trange badet.

Iris dumper ned i sofaen mellom Jonathan og meg. Hun legger hånden på magen. Den siste måneden har graviditeten såvidt blitt synlig.

– Jeg kan sverge på at den sparket i dag, sier hun lykkelig.

– Kjente du det godt? spør Jonathan. Han legger hånden på magen hennes og det stikker i meg av misunnelse. Jonathan er så glad i barn.

– Åh, jeg gleder meg sånn til å flytte, sier Iris plutselig.

– Jeg er så lei av denne trange leiligheten.

– Ja, det blir jo stort og flott i huset, smiler Jonathan.

Iris legger hånden sin oppå hans. Klemmer den lett, mens hun ser ham inn i øynene og sier med myk stemme:

– Vi får det så fint sammen, kjære.

Blikket hans flakker et bittelite øyeblikk. Sveiper over meg. Jeg rekker såvidt å se smerten i dem.

– Ja, Iris...

Hun bøyer seg frem og kysser ham dypt. For henne er jeg ikke tilstedet i rommet i det hele tatt, men Jonathan flytter litt urolig på seg i sofaen. Iris misforstår forlovedens rastløshet og hvisker til ham:

– Kom så går vi og legger oss, elskling.

– Jeg... jeg tror kanskje ikke jeg blir her i natt, stammer Jonathan, mens rødmen skyller opp i ansiktet hans.

Jeg klarer såvidt å kvele et fins. Hva tenker han på? At han ikke har krefter igjen til å elske med henne, nå som han nettopp har elsket to ganger med meg? Jeg kom først til mølla i dag, storesøster...

– Jeg har litt... litt hodepine... Og det er mye jeg må ordne i leiligheten min før vi flytter sammen i huset.

– I morgen kveld da, kjære. Kommer du innom når jeg er ferdig med kveldsvakten i morgen kveld?

– Ja, smiler Jonathan. – Jeg skal være her og vente på deg når du kommer hjem...

Jonathan sier ofte at han skal forlate Iris. Han vil bare ikke gjøre det mens hun er gravid. Han sier det kunne bli et sjokk for henne som ville være farlig for det ufødte barnet. Og han sier han elsker barn.

Jeg vet ikke, jeg. Vil det bli lettere for ham å bryte med Iris etter at ungen er født? Neppe. Men jeg har tenkt mye på det, og vet hvordan jeg skal tvinge ham til å ta et valg.

Jeg sluttet nemlig med P-pillen for en uke siden. Jeg har ikke sagt det til Jonathan, men han blir nok lykkelig når jeg blir gravid.

Han er jo så glad i barn.

SLUTT