Av og til spør leserne mine om hva jeg leser. Her er er svaret for september:
25.09. 2010
Lee Goldberg, redaktør:
TIED IN: THE BUSINESS, HISTORY AND CRAFT OF MEDIA TIE-IN WRITING
Som tittelen sier, dette er handler om "tie-in håndverket": Å skrive en bok på bestilling fra film- eller TV-industrien, med allerede etablerte karakterer i hovedrollene. Som f.eks. bøkene Lee Goldberg selv skriver om detektiv Monk, kjent også fra norsk fjernsyn.
Dette er en gammel industri, og boken følger røttene tilbake til 1950- og -60 tallet, samtidig som den forklarer noen av vanskelighetene disse forfatterne møter på. Som når boken skal lanseres samtidig som filmen den bygger på, og forfatteren må skrive den på grunnlag av det første utkastet til filmmanus. Bare for å oppdage noen få døgn før deadline, at regissøren forandret alt under innspillingen, så nå må du skrive om det meste - på rekordtid...
21.09.2010
R.J. Ellroy: THE ANNIVERSARY MAN
Ellroy skriver som vanlig knakende godt, men faller ofte for fristelsen til å utbrodere for mye. Noe som gir denne seriemorderthrilleren mange dødpunkter, av og til hele kapitler som ikke fører historien fremover. Alt i alt bra nok til at jeg leste den ferdig, men kjedelig nok til at jeg irriterte meg. Nedtur etter "A Simple Act of Violence":
17.09.2010
Ed MacMahon:
HERE'S JOHNNY!
My memories of Johnny Carson, The Tonight Show, and 46 Years of Friendship
Hyggelig, men overfladisk og skuffende om talkshowlegenden Johnny Carson. Denne boken kunne vært så mye mer, men Carsons trofaste sidekick - både på skjermen og av - Ed McMahon, bruker mye plass på å gjenfortelle gamle sketsjer, og hopper lettvint over mer interessante ting. Han skriver f.eks. sånt som: "Jeg husker den gangen på Frank Sinatras båt" - uten å si et pip om hva som faktisk skjedde der!
14.09.2010
13.09.2010
Greg Bear: QUANTICO
Nær-fremtid-thriller med fokus på bioterror og intern kiving i amerikansk etterretning. Spennende, men også krevende. Greg Bear er en prisbelønnet sci-fi-forfatter som ikke forklarer mer enn han strengt tatt må. Det er opp til leseren å være våken nok til å nyte verket. Dette er ikke "thrillers for dummys"-stuff. Jeg trenger en pustepause.
08.09.2010
G.W. Persson: MELLOM SOMMERENS LENGSEL OG VINTERENS KULDE
Persson har fått mange lunkne anmeldelser i Norge, men er Sveriges suverent beste krimforfatter, etter min mening. Han passer for de som har lest mye spenningslitteratur, og er på utkikk etter noe litt annerledes og velskrevet. Feinschmeckerpolitikrim.
En mann faller ut av et vindu i en studentblokk. Selvmord, antar de fleste. Men det viser seg å være første hendelse i en kjede av begivenheter - som ender med noe uventet og stort. (Som jeg har sett at enkelt avisanmeldere har røpet. Burde vært skuddpremie på slike.)
06.09.2010
Brian Keene: THE CONQUEROR WORMS
Det har regnet sammenhengende over hele verden i månedsvis, og sultne skapninger dukker opp fra jordens indre og fra havets aller dypeste.
Dette er horror med glimt i øyet, fra en prisvinner innen sjangeren. Bærer noe preg av å være sydd sammen fra to kortromaner, men en dommedagsbok som har en helt på over 80 år, står det uansett respekt av i disse Brad Pitt-tider. Finnes ikke mange av dem. (Men snart kommer det en oppfølger!)
03.09.2010
Melissa Anderson: THE WAY I SEE IT: A LOOK BACK AT MY LIFE ON LITTLE HOUSE
Innspillingen av TV-klassikeren Huset på prærien var ikke så harmonisk som serien kan få deg til å tro. Melissa Anderson, som spilte den eldste datteren, er snill mot sine motspillere - snillere enn et par av dem har vært mot henne i sine biografier, noe jeg synes gir henne en tøtsj av klasse - men har likevel noen morsomme avsløringer å komme med. Som f.eks. da hun tok "pappa" Michael Landon, mannen med verdens reneste og peneste image, i å snikrøyke hasj på settet. Litt for mange episodegjennomganger, men lettlest og underholdende.
25.09. 2010
TIED IN: THE BUSINESS, HISTORY AND CRAFT OF MEDIA TIE-IN WRITING
Som tittelen sier, dette er handler om "tie-in håndverket": Å skrive en bok på bestilling fra film- eller TV-industrien, med allerede etablerte karakterer i hovedrollene. Som f.eks. bøkene Lee Goldberg selv skriver om detektiv Monk, kjent også fra norsk fjernsyn.
Dette er en gammel industri, og boken følger røttene tilbake til 1950- og -60 tallet, samtidig som den forklarer noen av vanskelighetene disse forfatterne møter på. Som når boken skal lanseres samtidig som filmen den bygger på, og forfatteren må skrive den på grunnlag av det første utkastet til filmmanus. Bare for å oppdage noen få døgn før deadline, at regissøren forandret alt under innspillingen, så nå må du skrive om det meste - på rekordtid...
21.09.2010
R.J. Ellroy: THE ANNIVERSARY MAN
Ellroy skriver som vanlig knakende godt, men faller ofte for fristelsen til å utbrodere for mye. Noe som gir denne seriemorderthrilleren mange dødpunkter, av og til hele kapitler som ikke fører historien fremover. Alt i alt bra nok til at jeg leste den ferdig, men kjedelig nok til at jeg irriterte meg. Nedtur etter "A Simple Act of Violence":
17.09.2010Ed MacMahon:
HERE'S JOHNNY!
My memories of Johnny Carson, The Tonight Show, and 46 Years of Friendship
Hyggelig, men overfladisk og skuffende om talkshowlegenden Johnny Carson. Denne boken kunne vært så mye mer, men Carsons trofaste sidekick - både på skjermen og av - Ed McMahon, bruker mye plass på å gjenfortelle gamle sketsjer, og hopper lettvint over mer interessante ting. Han skriver f.eks. sånt som: "Jeg husker den gangen på Frank Sinatras båt" - uten å si et pip om hva som faktisk skjedde der!
14.09.2010
Tegneserie: ALLAN KJEMPE OG MORDANKLAGEN
Allan Kjempe var min helt tidlig på 70-tallet, men jeg ser i dag at serien er langt dårligere - både når det gjelder tegninger og story - enn Kaptein Mark som gikk i broderbladet Præriebladet.
Karakterene er knapt mer enn skisser og bakgrunnen i rutene er sjelden brukt til noe fornuftig og stemningsskapende, som oftest bare luft.
Vel, moro er det nå likevel å lese et av disse en gang i halvåret eller så. For nostalgiens skyld.
Dette er det første nummeret som ble utgitt i stort format, etter overgangen fra sjekkhefteformatet. 
13.09.2010
Greg Bear: QUANTICO
Nær-fremtid-thriller med fokus på bioterror og intern kiving i amerikansk etterretning. Spennende, men også krevende. Greg Bear er en prisbelønnet sci-fi-forfatter som ikke forklarer mer enn han strengt tatt må. Det er opp til leseren å være våken nok til å nyte verket. Dette er ikke "thrillers for dummys"-stuff. Jeg trenger en pustepause.
G.W. Persson: MELLOM SOMMERENS LENGSEL OG VINTERENS KULDE
Persson har fått mange lunkne anmeldelser i Norge, men er Sveriges suverent beste krimforfatter, etter min mening. Han passer for de som har lest mye spenningslitteratur, og er på utkikk etter noe litt annerledes og velskrevet. Feinschmeckerpolitikrim.
En mann faller ut av et vindu i en studentblokk. Selvmord, antar de fleste. Men det viser seg å være første hendelse i en kjede av begivenheter - som ender med noe uventet og stort. (Som jeg har sett at enkelt avisanmeldere har røpet. Burde vært skuddpremie på slike.)
Brian Keene: THE CONQUEROR WORMS
Det har regnet sammenhengende over hele verden i månedsvis, og sultne skapninger dukker opp fra jordens indre og fra havets aller dypeste.
Dette er horror med glimt i øyet, fra en prisvinner innen sjangeren. Bærer noe preg av å være sydd sammen fra to kortromaner, men en dommedagsbok som har en helt på over 80 år, står det uansett respekt av i disse Brad Pitt-tider. Finnes ikke mange av dem. (Men snart kommer det en oppfølger!)
03.09.2010
Melissa Anderson: THE WAY I SEE IT: A LOOK BACK AT MY LIFE ON LITTLE HOUSE
Innspillingen av TV-klassikeren Huset på prærien var ikke så harmonisk som serien kan få deg til å tro. Melissa Anderson, som spilte den eldste datteren, er snill mot sine motspillere - snillere enn et par av dem har vært mot henne i sine biografier, noe jeg synes gir henne en tøtsj av klasse - men har likevel noen morsomme avsløringer å komme med. Som f.eks. da hun tok "pappa" Michael Landon, mannen med verdens reneste og peneste image, i å snikrøyke hasj på settet. Litt for mange episodegjennomganger, men lettlest og underholdende.
31.08.2010
Jack Kilborne: TRAPPED (A NOVEL OF TERROR)
Jeg har stor sans for lettbeint og blodig horror, men dette blir for oppskriftsmessig. Sjangeren krever dessuten et solid og selvironisk glimt i øyet, noe denne boken ikke har. Sjelden har kannibaler vært så kjedelige.
Bak pseudonymet Kilborne skjuler J.A. Konrath seg. En glimrende blogger (http://jakonrath.blogspot.com/) og en dyktig krimforfatter (Jack Daniels-serien), men som skrekkskribent har han ennå langt å gå før han rekker en mester som Richard Laymon til knehasene.
Bak pseudonymet Kilborne skjuler J.A. Konrath seg. En glimrende blogger (http://jakonrath.blogspot.com/) og en dyktig krimforfatter (Jack Daniels-serien), men som skrekkskribent har han ennå langt å gå før han rekker en mester som Richard Laymon til knehasene.
28.08.2010
R.J. Ellroy: A SIMPLE ACT OF VIOLENCE
Strålende thriller fra en forfatter som er i ferd med å bli stor. Ordrik, men aldri kjedelig. Seriemorderhistorie med uvanlig og lærerik vri. Et blikk inn i CIAs aller mørkeste kroker og kriker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar