Novelle: FARLIG EKSTASE

Hun var ung, vakker og rik – og hun var svak for dop...

- Hun var meget syk, sa legen alvorlig. – Hun vil komme seg igjen svært raskt nå, men det var nære på at vi mistet henne. Hadde De ringt meg en time senere, ville det vært for sent. De må følge nøye med på deres kone i fremtiden, herr Chase.

– Samboerske, rettet Rick Chase ham automatisk. – Vi er samboere.

– Nåja, De må uansett passe på.

– Men hva er det egentlig som er galt...? En slags allergi?

– Nja, man kan vel kanskje si det. Skjønt, det er antagelig andre biologiske faktorer som ligger til grunn. Hun vil trenge flere hyppige og grundige legesjekker de kommende ukene, men såvidt jeg forstår er Deres samboerske en svært rik, ung dame, så den økonomiske siden av saken burde vel ikke være noe problem.

– Nei, penger har hun nok av, mumlet Rick.

Legen hørte ikke det lille trykket på hun.

– Folk tror ofte at penger blir uvesentlig når man blir rammet av en sykdom, smilte legen stramt, – men egentlig er det stikk motsatt: Penger kan gjøre livet uendelig mye lettere for en som er syk.

– Ja, sa Rick tamt. – Men hva er det egentlig som feiler henne...?

– Si meg en ting først: Deres samboerske... har hun for vane å innta narkotiske stoffer?

Rick kjente at han ble rød. – Hva mener du... narkotiske stoffer?

– Jeg sikter spesielt til Ecstasy, sa legen kort.

– Njaa. Rick dro på det.

– Kan det være at hun hadde tatt en eller flere Ecstasy tabletter før hun fikk dette illebefinnendet?

– Joo, det kan nok være. Vi... det hender – men ikke ofte! – at vi røyker litt... og hun har nevnt et par ganger at hun gjerne ville teste E. Men jeg er ikke sikker... Jeg fant henne jo slik når jeg kom hjem fra jobb.

– Det er ikke min jobb å dømme noen, herr Chase. Men rent medisinsk er jeg av den bestemte mening at Ecstasy kan ta livet av deres samboerske.

– Men... er det så farlig? Jeg mener, masse folk vi kjenner bruker det, jo...

Rick stemme sank gradvis til en mumling.

– Mennesker reagerer svært forskjellig på narkotiske stoffer, sa legen rolig. – Antagelig er det noe i den kjemiske forbindelsen i Ecstasy som deres samboerskes kropp overhodet ikke tåler. Det er forøvrig ikke så uvanlig heller. Mange har dødd etter sin aller første Ecstasy tablett.

– Så en tablett kan drepe henne...? Rick hørtes himmelfallen ut.

– Ja, det er min mening. Det må selvfølgelig grundige tester til før vi kan være sikre, men etter all sannsynlighet vil testene vise at min konklusjon er riktig.

– Så... Rick slo ut med hendene. – Hva gjør vi nå...?

– Jeg skal sørge for at en spesialist tar kontakt med Dem iløpet av de nærmeste par dagene, svarte legen. – Og inntil da må de følge nøye med!

Legen smilte høflig og forlot herskapsvillaen. Rick ble stående litt ved det store vinduet i stuen og stirre utover de grønne, bølgende åsene i Beverly Hills. Så gikk han ovenpå.

Christina lå i den store himmelsengen. Hun hadde kledd av seg og lå naken oppå det tynne lakenet.

– Hei, søten, smilte hun idet Rick åpnet soveromsdøren.

– Hvordan føler du deg? sa han.

– Jeg er helt fin igjen, lo hun. – Ingenting å bekymre seg for. Jeg kjenner meg faktisk helt flott. Hun fniste litt og klappet på den ledige plassen ved siden av seg i sengen.

– Kommer du oppi Big Boy...?

Rick kledde smilende av seg.

Vet du hva? lo hun over frokosten morgenen etter. – En stund hadde jeg helt panikk under det der... anfallet eller hva det nå var. Herregud, tenkte jeg, nå går det rett til helvete!

– Det må ha vært forferdelig, sa Rick mykt.

– Nei, det var det som var så pussig. Panikken ga seg og jeg hadde det helt flott. Drev liksom bare bort, inn i mørket.

– Men... hva tenkte du? Var du ikke redd?

– Neida. Christina lo igjen. – Men jeg var sikker på at jeg kom til å dø! Har du hørt noe så dumt...? Først tenkte jeg litt på alle pengene og at vi bare er samboere. Stakkars, Rick, tenkte jeg. Hvis jeg dør nå får han jo ingenting! Jeg var helt i tåka, men så husket jeg jo selvfølgelig at vi har satt opp en partnerskaps-avtale, og som en del av den er du oppført som min enearving, og da var det jo ingenting å være redd for likevel!

– Du er søt og snill. Rick strøk henne over kinnet. – Alltid bekymrer du deg for meg... Selv når du trodde at du skulle dø.

– Du er jo den beste Big Boy.

– Du også.

– Men... Christina ble alvorlig et øyeblikk. – Hva sa legen egentlig? Det har du ikke fortalt.

– Han mente at det nok var slankingen din som hadde gitt deg et lite anfall, en besvimelse eller noe sånt. Ikke noe å være redd for, men du må spise mye mer, sa han.

– Se her. Christina pekte ned mot den halvfulle frokost-tallerkenen sin. – Jeg spiser som bare det, jeg!

– Flink jente, lo Rick. – Skal vi feste litt når jeg kommer hjem i kveld? Kaste klærne virkelig slå oss løs? Jeg kan stikke fra jobben ekstra tidlig...?

– Åh ja! Hun slo hendene henrykt sammen. – Flott!

– Hva om du tok et par Ecstasy tabletter sånn i et-tiden? Så er du i kjempehumør til jeg kommer hjem klokka to?

– Nydelig, Big Boy. Det er en date.

Christina fniste og la hånden sin på låret hans. – Lov meg at du virkelig lar meg få gjennomgå... hele kvelden og natta!

– Jeg lover, smilte Rick.

Før han gikk på jobben gjemte han mobiltelefonen hennes og fjernet raskt alle kontaktene på de tre andre telefonene.

Nå kunne ikke den spesialisten som skulle ringe forstyrre planen hans.

Og selvfølgelig: Christina kunne ikke ringe etter hjelp når de første krampene i det dødelige anfallet kom.

Selv hadde Rick ingen planer om å komme hjem klokken to. Han ville drøye til et godt stykke ut på kvelden, til alt var over – og han hadde et vanntett alibi:

Jeg var på jobben hele dagen, herr politi. Mange kan bevitne det.

Jeg sa SÅ klart ifra til Christina at hun ikke under noen omstendigheter måtte røre noe dop, og jeg lette høyt og lavt i hele huset, og fjernet alt jeg fant...

Men hun må ha stukket unna noe. Hun var en utrolig sta og egenrådig dame, skjønner De...

Herregud, som jeg kommer til å savne henne!

SLUTT