Aksjon tXt 2010

Aksjon tXt 2010 starter i disse dager og varer hele høsten. Det er Foreningen !les som står bak, og målet er å stimulere til lesing blant landets ungdomsskoleelever. Du finner mer info på denne hjemmesiden.
 

Over 100 000 elever får pocketboken Frå sans og samling, som består av utdrag fra 17 aktuelle bøker, blant annet første bok i min serie Den 4. Parallell. 

Her er det elevene får lese fra Lasarusfenomenet:

Kapittel 3

Emma våknet og skjønte at hun ikke hadde sovet, ikke en vanlig søvn i alle fall.
Hun åpnet øynene. Det var gråhvitt rundt henne, tåkete. Hun blunket, men det hjalp ikke.
Det gjorde vondt i halsen, munnen var tørr. Hun hadde ikke lyst til å være våken. Helst ville hun lukke øynene igjen og sovne, sove ordentlig.
Hun prøvde. Hun lukket øynene. Hun lå stille. Først fordi hun ville, så fordi hun ikke kunne annet.
Det var noe som stakk, klødde og irriterte, langt bak i hodet, nesten ved nakken. Det rørte seg. Det gled, smøg seg gjennom henne og etterlot et glatt, iskaldt spor.
Det var en lyd, en visshet, en hvisken: Du kan ikke røre deg. Du kan ikke røre deg. Du kan ikke røre deg...
Brått sto panikken i halsen.

SKRIVETIPS: Kom ikke her og strøm i vei!

Jeg liker ikke når svaret på spørsmålet "hvordan skrive en bok?", blir gitt i slike baner som: "skriv når du føler det er riktig, bare la det strømme ut av deg. Ikke tenk, bare kanaliser det du har i deg..." Jeg liker det ikke!

Kanskje fordi jeg aldri har møtt en forfatter worth a damn som "bare har latt det strømme". Så å si samtlige forfattere jeg kjenner til som snakker / skriver om jobben sin, understreker at den eneste veien til bok er hardt arbeide. Og unge, håpefulle gjør seg selv en bjørnetjeneste hvis de tror noe annet.

Du må møte opp ved pc-en hver dag, du må ha kondis, du må stå løpet. (At du av og til er i flytsonen, fingrene går av seg selv på tastaturet og historien finner sine egne veier, det er nå så.) Sett deg gjerne et minstemål for hvor mange ord du skal skrive hver dag, og forlat ikke pc-en før du har gjort det.

Grunnen til at jeg kommer med dette nå, er en kommentarrekke på en fellesblogg (forfatterbloggen.no) for en stund siden. En helt uskyldig kommentarrekke, ikke misforstå meg. Det var ingen krangel, ingen skjellsord som fløy, alt ble skrevet i beste mening - men en person med bokambisjoner fikk likevel etter mitt skjønn dårlige råd.

Signaturen lunula lurte på hvordan han/hun skulle få en bok ut av ideene han/hun hadde i hodet. Jeg svarte - kjedelig nok - at tålmodighet og fokus var tingen. 

Andre ga rådene: "Drit i å skrive. Bare skriv. Til det går for deg." Og: "Å presse frem ting er det verste man kan gjøre." "La det renne, la det renne." "Ikke tenk for mye, bare la det strømme." Osv, osv. 

Ingenting oppsiktsvekkende, altså, bare feil - for 99% av oss - hvis målet faktisk er å skrive et bokmanus. Disse "la det strømme"-type rådene er noe som ganske ofte kommer fra upubliserte skribenter  -  og jeg tror at nettopp den holdningen er en av hovedgrunnene til at nevnte upubliserte skribenter er upubliserte. 

Av og til må du faktisk presse frem ting, av og til må du skrive selv om du hater tanken på det. Hvis jeg bare hadde satt meg ned for å skrive når jeg hadde veldig lyst til det, hadde jeg neppe fått klemt ut mer enn en bok hvert tiår. 

Noe av poenget er jo at det løsner utover i jobbøkten, men da må man gidde å møte opp i utgangspunktet, ikke sveve rundt og føle-føle-føle om "strømmen" er på gang.

Folk er forskjellige, jada. Og det er bøker også. Men hvis vi ser på den typen litteratur som jeg skriver og er glad i - fortellinger, historier som er skrevet for at de skal underholde - så mener jeg helt klart at en disiplinert tilnærming er tingen. 

Fordi fortellinger må henge sammen, de må ha en indre logikk. Og det som ofte kjennetegner skriblerier som bare har "strømmet" ned på arket, er mangelen på logikk. Mange morsomme setninger innimellom, men ingen spenningsoppbygning, ingen personutvikling, ingen mål og plan. Som oftest ulidelig kjedelig etter de første 4-5 avsnittene.

Derfor: Sitt ved pc-en, hver dag, skriv minst så-og-så mange ord. Vær tålmodig. Fokuser på historien du vil fortelle. Og plutselig: ferdig bok.

Om du vil plotte boken på forhånd eller om du vil la historien komme "av seg selv" mens du jobber, er en helt annen sak enn det jeg skriver om her. Begge deler - og et hav av mellomting - er like "riktig".

Til slutt: Jada, jeg vet at mange forfatterhåpefulle - særlig unge menn som tror drikking er kult - har store drømmer om å skrive stream of consciousness-saker. Forspist på Kerouac og Thompson. Det er bare det at du må ha et fantastisk stort talent for at de greiene skal funke. Dine sjanser for å bli publisert er uendelig mye større om du velger en mer strukturert tilnærming til forfatteryrket. 

Noen blåser selvfølgelig av et sånt råd - strukturert, pøh! jeg er kunstner, for pokker! - og vil mye heller leve hardt og dø ung, kanskje både filosofisk og fysisk. 

Vel, det er ikke mye en middelaldrende forfatter av ungdomsbøker kan si til det. Bortsett fra: Lykke til. 

Du vil trenge det.

Novelle: ET BILDE KAN IKKE LYVE

Siri og Christina var bestevenninner, men ulike som natt og dag. Så dro de på ferie sammen – en ferie som Christina syntes var for jævlig. Hun begynte å planlegge sin hevn over Siri...

Ferien med Siri ble et helvete. Christina kjente at humøret begynte å synke fra dag en. Etter en uke på Kreta var hun sur og grinete som ei padde på tørt land. Og det var ennå en uke igjen...

Jeg skjønner det bare ikke, tenkte Christina.

Hvorfor er det Siri alle gutta flokker seg rundt? Hvorfor er det Siri som får oppmerksomheten? Det er jo jeg som er...

Hun lette etter det riktige ordet.

Det er jeg som er... pen!

Og Christina var virkelig pen – på en porselensaktig, litt kald måte. Hun var faktisk nesten vakker – og hun visste det.

Siri var på mange måter hennes rake motsetning: Christina var tilbaketrukken og vurderende, mens Siri flommet over av smil, åpenhet, vilje til å møte verden med en god latter. Christina var den litt kjølige, skarpe natten, mens Siri var den varme, myke sommerdagen.

Forskjellen var så tydelig at folk automatisk følte at de på en måte måtte velge mellom de to barndomsvenninnene. Og da valgte de nesten alltid den smilende Siri.

Noveller

For 10 til 20 år siden - før jeg skrev min første bok - jobbet jeg blant annet som redaktør for diverse ungdomsblader, og skrev noveller til disse bladene. Lettleste og forhåpentligvis underholdende historier, gjerne skrevet på noen få timer fordi det var et hull i bladet som måtte fylles.

Noen av disse novellene kommer jeg i tiden fremover til å legge ut her på bloggen, uten å rette på en bokstav. Alternativet er å la dem forsvinne for alltid i den store haugen med gammelt, digitalt materiale, som snart ikke lar seg åpne, fordi formatene er avleggs. Og det synes jeg ikke noe særlig om. :-)

Jeg håper noen mine ungdomsboklesere kan ha glede av novellene.

4 VENNINNER til Færøyene

Det er tidligere blitt utgitt to bøker i 4 VENNINNER-serien på Færøyene. Nå har Forlagid Nylendi kjøpt de andre åtte bøkene i serien også, så leserne der får vite både hvem som ble drept og hvem som gjorde det!

Ny 4 VENNINNER i salg

Bok nr 3 i serien 4 VENNINNER er nå i salg. Den heter DET SOM KOMMER TIL Å SKJE, og du finner den i stort sett alle dagligvarebutikker.

Her er forlagets omtale av boken:

Nedtellingen til dagen da enten Benedicte, Nora, Vilde eller Trine skal dø, fortsetter. Men da det første mordet skjer, er det en helt annen som blir offeret. En som står jentene nær. Og i mellomtiden har tvilen og frykten slitt kjærligheten mellom Vilde og Trine i småbiter.

Følg den spennende serien! Har du gått glipp av de første bøkene, kan du ta kontakt med kundeservice i Cappelen Damm på mail: firevenninner@cappelendamm.no.

4 VENNINNER er en råspennende ungdomsserie om kjærlighet, vennskap, ensomhet og sårhet ... og mord! Serien starter med at en av de fire venninnene blir funnet drept - vi vet ikke hvem eller av hvem - tiden skrus så tilbake tre uker og mordets forhistorie rulles opp, dag for dag!