Jeg er oppvokst med å lese nesten utelukkende pocketbøker, i en tid da det for det meste var en spesiell type litteratur som kom med myke permer. En litteratur jeg elsket - og fortsatt elsker. Det kjappe og uhøytidelige, det underholdende, det lettleste. Og jada, ofte det masseproduserte.
Siden har jeg skrevet til sammen 28 pocketbøker selv - paperback originals, som det heter - og trives godt med det. Det eneste jeg er misfornøyd med så langt, er at jeg ikke fikk ut en bok på Bladkompaniet før Schibsted avviklet forlaget. Det hadde vært flott å se stemorsblomsten (forlagsmerket og eierfamiliens våpenskjold) på ryggen på en av mine egne bøker. Jeg og Kjell, liksom :)
Vel, tidene har forandret seg på pocketbokmarkedet. Også de som er interessert i "seriøs" litteratur kjøper i dag bøker med myke permer, fordi tilbudet er blitt så bredt og godt. Men skepsisen til paperback originals er der i fullt monn fremdeles.
Nå har det seg slik at min nye bokserie - Den 4. Parallell - blir utgitt som hardcover. Litt større format, smussomslag, stive permer. Ja, dere vet. Og jeg får høre ting som "Så du har skrevet en ordentlig bok nå?" Et par ganger sagt rett ut, mange ganger mellom linjene.
Hva skal jeg svare? Hittil ingenting. Et bokslipp er en lykkelig begivenhet, ingen grunn til å krangle. Men det er nå litt pussig at denne forestillingen om stive permer = automatisk bedre bøker enn myke permer, fortsatt står så sterkt.
Hva da med min forrige serie, 3venner? Utgitt som pocket i Norge, hardcover i Sverige, og noe midt i mellom i Danmark. Kanskje bør jeg vise frem en norsk, en svensk og en dansk utgave av samme 3venner-tittel neste gang jeg får høre "endelig en ordentlig bok" - og kose meg mens forvirringen brer seg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar