Mitt manus har 3 deler

Når jeg skriver jobber jeg alltid i 1 stk. word-dokument.

Dokumentet mitt har tre "deler". Hoveddelen er selvfølgelig selve bokmanuset, ord for ord, avsnitt for avsnitt, så tett opptil slik jeg vil det skal fremstå i den ferdige boken som overhodet mulig. De to andre delene er en ide-del og en disposisjon-del.

I ide-delen skriver jeg alle ideer jeg får angående historien. Jeg lar det ligge helt foran i dokumentet. Øverst på det første arket står boktittelen, så følger en kjapp opplisting av ideer og tanker om hva som skal skje, karakterers motivasjon, setninger som jeg har fått i hodet og som jeg synes høres bra ut, osv.

Alt som faller meg inn blir notert der.

Så kommer selve bokmanuset, historien jeg skriver, scene for scene. Denne delen av dokumentet vokser naturlig nok fort under jobbingen, og blir selvfølgelig den dominerende delen.

Men hovedpoenget mitt er egentlig del 3, disposisjonen av ideene:

Etter hvert som det blir klart for meg at "den ideen skal jeg bruke", stryker jeg den fra ide-delen, bryter ideen ned til de scenene som skal til for å sette den ut i livet, og plasserer scenene veldig kort beskrevet i manuset, der jeg antar at de skal være kronologisk sett:

"Nora og Benedicte krangler."

"Liket i innsjøen blir funnet."

Osv.

Kronologi er viktig for meg, jeg får ofte ikke til å skrive scener før jeg vet nøyaktig hvor i historien de skal være. Jeg gjør beskrivelsene svært enkle og korte så det ikke skal bli et ork, pluss at det ikke må bli en hovedsak ved jobbingen. (Puh, nå har jeg plassert to scener i dag, da kan jeg ta resten av dagen fri...)

På den måten kan jeg la humøret bestemme hvilken type scene jeg skal skrive når jeg setter meg ned foran pc-en. Det er ikke alltid lysten til å skrive om himmelstormende tenåringsfølelser er til stedet. Da kan det gjøre susen å scrolle nedover manuset til punktet der likfunn-scenen skal være, og heller jobbe med den.

Jeg kan hoppe frem og tilbake i historien og skrive det jeg føler mest for akkurat den dagen. (Selv om jeg som oftest prøver å skrive i kronologisk rekkefølge.)

Ikke akkurat rocket science dette, men en enkel og grei måte å holde manuset oversiktlig på, samtidig som det ene dokumentet inneholder alt jeg trenger - og det gir meg altså valgfrihet.

Det kan være veien å gå hvis du er nybegynner og føler at du stanger hodet i veggen og ikke får til begynnelsen av boken (eller midten eller hva som helst): Gi deg selv større valgfrihet, sørg for at det alltid er noe i historien som "ligger klart for skriving", slik at du ikke går deg dønn fast og gir opp.

Husk: Så lenge du skriver, er det håp.