Manusvask

Bildene blir større hvis du klikker på dem.

 Manusvasken kommer etter manuskriptet er lest og godtatt av redaktøren, på helikopterplan: "Intrigen er god, storyen holder. Personutviklingen sitter. Det er spennende." Dette ok-et fra redaktøren kommer kanskje etter at h*n først har vendt tommelen ned og forlangt omskrivninger en eller to ganger.

Men nå er altså redaktøren fornøyd, og dermed går manuset til vaskeren,  som har som oppgave å se på hver minste detalj. Hvis redaktøren holdt helikopternivå,  så står vaskeren med nesa nedi arkene.



Det er i  stor grad språket som vurderes og foreslås rettet på, men også flyten,  spenningen, den indre logikken, dialogene, osv blir gransket. Rubbel og bit,  altså.

Det varierer hvordan man får disse forslagene til rettelser, som skriblerier i margen eller kommentarer i selve worddokumentet. Når det gjelder de siste bøkene mine på Gyldendal, har jeg fått kommentarene som vist på bildene her. Vasker legger inn sine  forslag til  strykninger, flytting av setninger, o.l. - og jeg velger med et museklikk eller to om jeg vil beholde rettelsene eller forkaste dem.

Eksemplene er fra et manus som nettopp har gått gjennom prosessen: Carrington-katastrofen, bok 2 i sci-fi-serien Den 4. Parallell.

På det øverste bildet mener vasker at "Den sjette velociraptoren stakk hodet gjennom løvverket knapt en meter fra dem..." er bedre enn det jeg hadde skrevet: "Den sjette velociraptoren stakk hodet gjennom løvverket knappe meteren fra dem..."

Et manus har hundrevis, av og til tusenvis, av slike mulige rettelser, og det blir opp til forfatteren å velge hvor mange av forslagene h*n vil si ja til. Selv godtar jeg vel rundt 75% av de rene ord/setnings-rettelsene. Forslag til kutt og flytting av elementer er jeg langt mer kritisk til.

Fordi: Jeg er ikke mer enn passelig kompetent som ordkunstner, men har høyere tanker om meg selv når det gjelder forståelsen for komposisjon,  spenningskurve, cliffhangere og den slags.

Det gjelder å være bevisst sine sterke og svake sider. Og gi blaffen i om man "gir seg for lett" eller "er alt for sta". Det eneste som teller er at resultatet blir bra.

Her minner vasker meg på at hovedpersonen er såret i leggen, ikke i foten. Ordnung muss sein. Vasker mener dessuten at "Et bilde flashet i hodet hennes, fra en film hun hadde sett; ..." er dårlig, og foreslår i stedet: "Et bilde fra en film hun hadde sett, flashet i hodet hennes."

Godt forslag, synes jeg.

Hvor nøye et manus vaskes, varierer etter min erfaring mye. Fra forlag til forlag, men også innad på hvert enkelt forlag.

Bøkene i Den 4. Parallell-serien blir gjennomgått langt nøyere enn Tusen Biter-serien ble for noen år siden på samme forlag. (Gyldendal.) Det har noe med forventinger, format, målgruppe og slikt å gjøre, tror jeg.

Tusen Biter var pocketbøker beregnet utelukkende på jenter 12 til 16. Den 4. Parallell er hardcover og målgruppen er "mest ungdom, men også voksne som liker lettlest spenning". Ergo behandles manusene forskjellig.

Aha! Vil noen si. Det var det vi visste! Pocketbøker er bare billig møkk!

Nei. Seriøst. Det handler om å sette inn de riktige ressursene på de riktige stedene. En 12-åring som kjøper en pocketbok på Narvesen har andre forventninger enn en 17-åring som kjøper en hardcover bok på bokhandelen. De bedømmer kvalitet forskjellig.

En av de minst røde sidene i manuskriptet.


Uansett, hvis du vil bli forfatter må du tåle at språket ditt, historien din, blir nitidig studert av mennesker som leter etter noe å sette fingeren på.

Og du må være åpen for at de faktisk vet mer enn deg om hva manuset har godt av, hva som skal til for å heve det et hakk eller to.

Det er lite rom for ego i denne prosessen.  :-)