Dark Village i flyten i Tyskland

Dark Village - den tyske versjonen av 4 Venninner - ser ved siste sjekk fortsatt ut til å gå ok i Tyskland. På amazon.de ligger de tre første bøkene som nr 2, 3 og 6 på bestselgerlisten over ungdomsbøker av norske forfattere. Spesielt gøy siden bok nr 3 ennå ikke er utgitt og får plasseringen pga forhåndsbestillinger. Leseromtalene er underholdende - fra "pornografisk!" og 1 stjerne, til "genial!" og full score.

4 VENNINNER = DARK VILLAGE

4 VENNINNER er denne måneden blitt lansert i Tyskland under serienavnet DARK VILLAGE. Fint med forandring! Mitt tyske forlag Coppenrath har også slått sammen to og to bøker, så serien blir utgitt i 5 bind på ca 280-90 sider hver. 

DARK VILLAGE har fått mye positiv oppmerksomhet på forskjellige bokblogger pga en bloggkampanje Coppenrath har fått i stand.

Serien har begynt å røre på seg på salgslistene til amazon.com-s tyske side. Bind 1 ligger i skrivende stund på tredjeplass på topplisten over oversatte norske barne- og ungdomsbøker. Slått av Gaarders Sofies Welt og Nesbøs Doktor Proktors Pupspulver.

Morsomt! Skjønt, så mye salg skal det nok ikke til for å komme på akkurat denne listen. Så vidt jeg kan se er jeg noe sånt som nummer 15 000 på salgslisten over alle titlene nettstedet selger :-)

Tusen Biter

Slike meldinger som dette er grunnen til at man skriver bøker:

"Då eg gjekk på ungdomsskulen, las eg ikkje så veldig mange bøker. Så kom eg over ungdomsserienTusen biter av forfattar Kjetil Johnsen. Desse bøkene motiverte meg til å skrive, som er blitt min største hobby. Difor ynskjer eg å anbefale vidare denne serien til unge lesarar. Du finn den komplette serien hjå oss!

Tusen biter er skreve av Kjetil Johnsen og er utgitt på Gyldendal Norsk Forlag frå 2002. 

Karoline
Bibliotekansatt"

Hareid folkebibliotek

Det var veldig, veldig hyggelig!

Kommer i september

Planene for høstens bokslipp fra meg begynner å ta form. Det var først tanken å komme med 3 bøker samtidig i september, det er nå klokelig omgjort til 2 i september og 2 i januar 2014. (De skal jo skrives også, disse bøkene!)

Dette er en serie med frittstående grøssere for alle fra 14-15 år og oppover - også voksne - som liker lettlest og spennende horror. Serien heter VELKOMMEN TIL HELVETE.

Ikke å anbefale for de aller yngste - her flyr det løse kroppsdeler på annenhver side.

Første bok bærer tittelen HODELØS, og nr 2 heter KJØTT. I januar kommer så HODELØS 2 og en bok som ennå ikke har fått noen tittel.

Det dere ser her er den ennå ikke helt ferdigpussede forsiden på HODELØS. Utdrag og mer info kommer etter hvert. Det har vært en fantastisk morsom bok å skrive. Jeg vokste opp med filmer som HALLOWEEN og FREDAG DEN 13., og har alltid hatt stor sans for "over the top" spenning. Akkurat når du tror at ting umulig kan bli verre - ja, så blir det selvfølgelig veldig, veldig mye verre ... 

Og akkurat når du tror at alt er slutt ... Gjett hva?

Må sees - ja, du bare må

Wow. Uten tvil: Den beste science-fiction TV-serien jeg noensinne har sett, og helt sikkert på topp 20 av TV-serier EVER når det gjelder historiefortelling, det rene skrive-håndverket som ligger bak. Fire sesonger og ikke en eneste svak episode - men mange, mange uvanlig sterke.

BATTLESTAR GALACTICA.

Serien er noen år nå, så jeg kan uansett ikke skrive noe om den som ikke er blitt skrevet før. Den har en score på 8.8 av 10 mulige på http://www.imdb.com/ når 61 000 mennesker har sagt sin mening, og det forteller jo litt.

SE DEN DU OGSÅ! 

http://www.imdb.com/title/tt0407362/

http://no.wikipedia.org/wiki/Battlestar_Galactica

Jeg takker og bukker

Jeg har vært heldig og fått mye blogg-omtale for DEN 4. PARALLELL i både Tyskland og Danmark det siste året. Jeg har ikke gjengitt alt her - i et forsøk på å være kledelig beskjeden - men nå kan jeg ikke dy meg.

I forbindelse med utgivelsen av fjerde og siste bok i serien i Danmark, tok anmelderen på bokbloggen boggnasker.dk  frem mange hyggelige ord:

"Det er en fornøjelse at læse fire værker, der er så gennemtænkte. Ikke kun sprogligt, men også i forhold til handling, karaktere og plot. Kjetil Johnson er en utroligt begavet forfatter, der fanger sin læser fra start til slut og på intet tidspunkt mister pusten eller moment. Nogen forfattere sætter farten lidt ned i en series andet eller tredje bind, men ikke Kjetil Johnson. Hele vejen igennem alle fire bind er der et hæsblæsende tempo, krydret med vilde flugt-scener, en smule romantik og stærke karaktere, der på intet tidspunkt mister troværdighed eller nærhed. Karakteren Emma vokser og Caine lærer at drømme om en bedre verden.

Det sværeste at skrive om i sci-fi har altid været parallel universer eller tidsrejser, for der er et næsten uovervindeligt paradoks indbygget i hele ideen, som gør det umuligt nogensinde at beskrive det i en roman. Det er essensen af et paradoks. Der er fælder, selv for en forfatter og der er mange ikke særligt vellykkede litterære forsøg på at knække den goriske knude, der hedder tidsrejser og parallel univers. En dygtig forfatter ignorere ikke det paradoks det ligger i tidsrejse og parallel ideen, men favner det. Det gør Kjetil Johnson til fulde og skaber et smukt, dynamisk og troværdigt sci-fi univers.

"Den 4. parallel" kan gøre det sammen for mange nye og yngre sci-fi læsere, som William Gibson gjorde for cyberpunk sci-fi genren; åbne døren for mange læsere ind til en helt unik og utrolig verden. Det er ikke en ny genreskabende serie, nej - men det er en serie der, intelligent og poetisk, tager et meget kærligt livtag på hele sci-fi genren og minder alle om, at man aldrig nogensinde må kede sin læser, men skal udfordre og sætte tankerne i gang."

Du kan lese hele anmeldelsen HER.

Planen for 2013

... og for resten av 2012: Skrive som om jeg har fanden selv i hælene og utgi 3 bøker høsten 2013. Det vil si august/september, tipper jeg. Altså om nøyaktig et år.

Den første av de 3 bøkene er ferdigskrevet og antatt av Gyldendal. Men siden dette skal være "en slags serie", vil vi gjerne utgi flere bøker samtidig i starten. Blir mest smell i det da.

"En slags serie" betyr at hver bok er avsluttende, neste bok starter med nye hovedpersoner og ny historie, men bøkene vil ha samme oppbygning og samme type grunnleggende spenningskonsept. For det er spenning dette dreier seg om, det blir svært lite rosenrød kjærlighet.

Jeg skal komme tilbake med mye mer om bøkene etter hvert som tiden for publisering nærmer seg.

Fyrværkeridepotbestyrer Johnsen

"Det er deiligt å være norsk i Danmark" het det i en gammel reklame, og det kan jeg skrive under på. Både DEN 4.PARALLEL og 4 VENINDER er blitt godt mottatt av danskene. Nylig ble siste 4 VENINDER-bok utgitt og politiken.dk publiserte en flott omtale av hele serien:

"Måske skal vi helt til Norge for at finde kriminøglen, når det gælder bøger til store børn og unge?

Kjetil Johnsen har i hvert fald sat en høj standard med serien om ’4 veninder’. Den er effektiv. Han fortæller som en fyrværkeridepotbestyrer. Og nu er det High Noon midt om natten ude på dæmningen ved Dypdal. ’Et liv efter døden’ er tiende og sidste bind.

Det var værd at vente på."

Du kan lese resten HER.

Selv drar jeg til Danmark om ganske nøyaktig en måned. Helgen 24-25. mars skal jeg være tilstede på KRIMIMESSEN i Horsens.  "Nordeuropas største messe for krimi og spænding!" Jeg gleder meg.

Hyggelig i Danmark 2

Både Lazarusfænomenet og Carringtonkatastrofen har tidligere fått positive omtaler i Danmark. Nå er har turen kommer til Æon-paradokset, som nylig ble utgitt hos våre naboer i sør.

Steffen Larsen i Politiken skriver blant annet: 

...  en originalt orkestreret beretning om tidsrejser, hvor man risikerer at støde ind i sig selv, om anelser, ubestemmelige syner, vold og pludselig død. 

Og:  Læseren når end ikke at tænke på at skulle tisse, før nye farlige situationer kommer dumpende. Man er på. Sprog og dialog flyder let, opfindsomheden sprudler, så det bliver egentlig simpelt nok at forstå, at i en af de parallelle verdner har der Führer altså vundet. I hvert fald tid. Men nu ankommer med forsinkelse der Untergang i ny forklædning. Hun hedder Emma. Og hun har endnu et bind til at få reddet sig selv og verden og kærligheden.

Du kan lese resten her:

http://politiken.dk/kultur/boger/ECE1490817/ungdomsboeger-er-spaekket-med-action/

MARIA-EKSPERIMENTET nominert til Uprisen - Årets Ungdomsbok

Jeg fikk en veldig hyggelig overraskelse fredag. En telefon fra Foreningen !les med beskjed om at MARIA-EKSPERIMENTET - den siste boken i serien DEN 4. PARALLELL - er blitt nominert til UPrisen - Årets Ungdomsbok.

De nominerte ble offentliggjort i dag, mandag:
Lerum, May Grethe: Solstorm 1. Himmelslør. Aschehoug
Moldskred, Åshild: Mørketid. Gyldendal
Nielsen, Jan Henrik: Høsten. Cappelen Damm
Torkildsen,Terje: Dystopia III. Samlaget
Og altså: Johnsen, Kjetil: Den 4. parallell: Maria-eksperimentet. Gyldendal

Fra Wikipedia:

UPrisen er en litteraturpris for ungdomsbøker som siden 2007 utdeles årlig av Foreningen !les i samarbeid med Norsk Litteraturfestival. UPrisen er Norges eneste litteraturpris hvor ungdom selv kårer årets ungdomsbok. 

Prisvinneren kåres av sju utvalgte niendeklasser fra sju fylker. Den Kulturelle Skolesekken i fylkene lyser ut prosjektet. Klassene søker om å være juryklasse. Juryen stemmer fram en vinner blant fem forhåndsnominerte bøker eller tegneserier. Nomineringen foregår ved at ungdom anmelder alle norske ungdomsbøker på uprisen.no. En jury på tre ungdommer leser alle anmeldelsene og nominerer de fem titlene som har fått best omtale. (Sitat slutt.)

Det er en ære å bli nominert. Takk!

The walking dead - bra eller sånn passe?

Jeg ser for tiden sesong 1 av zombie-serien THE WALKING DEAD på DVD, og etter tre episoder har jeg ennå ikke klart å bestemme meg for om jeg liker den. Den har vært en suksess på kabel i statene, der de nettopp har begynt å sende sesong 2. Serien er i ferd med å bli en stor kultfavoritt.

Konseptet: Verden er blitt rammet av en zombie-epidemi. Det er bare noen få vanlig mennesker igjen. Zombiene raver rundt, levende døde, på jakt etter mennesker de kan spise. Disse zombiene kan kun drepes ved at hjernen hugges/penetreres/knuses/osv.

Det er unektelig noe forfriskende over the top i voldsskildringene. Her slaktes det i ett sett, blodet spruter og hodene ruller. Alt godt filmet, med passe splæsjete lydeffekter, og med ok skuespillerprestasjoner. Men manuset ... Det er der jeg får problemer. Manuset fremstår av og til som på grensen til oppfinnsomt - nesten, nesten, men ikke helt - andre ganger som en smørje klisjeer hentet fra utallige skrekkfilmer, uten et gram selvironi.

F.eks.: En vakker ung kvinne går tur et lite stykke borte fra menneskenes leir. Før hun gikk ble hun advart om at det kunne være farlig. There might be walkers (zombier) out there. Hun sier hun kan passe på seg selv og stikker avgårde. Ganske snart forteller kameraføringen oss at hun blir forfulgt, og det knekker selvsagt i greiner og løvverk. Hun blir engstelig, skotter rundt seg.

Greit - på dette tidspunktet vet alle som har sett sin dose skrekkfilmer at det er to muligheter: 1. Hun blir forfulgt av zombier. 2. Hun vil snart ble overfalt og kastet i bakken uten at vi ser av hvem. Så vil kameraet trekke tilbake og avsløre at det er kjæresten hennes. Han har fulgt etter henne inn i skogen fordi han har lyst på et nummer. Hun kommer til å si Ikke skrem meg sånn! men vil gi etter for kyssene hans, og vips - de elsker i gresset.

Alternativ nr 2 slo til. Nøyaktig som i så mange andre filmer og serier.

Etter mitt skjønn, hvis The Walking Dead hadde vært en virkelig god serie, så ville manusforfatterne ha spilt på vår kjennskap til sjangeren, fått oss til å tro at en av disse to tingene ville skje - og så i stedet introdusert en tredje mulighet, en overraskelse.

Men serien overrasker sjelden, og når den gjør det, er det kun med hvor langt den er villig til å gå når det gjelder blod og gørr. Det er nok til at jeg kommer til å se hele sesong 1, men jeg er i tvil om jeg vil følge med etter det. I så fall må det nye elementer inn. Kanskje bør zombiene få en mer intelligent tilnærming til menneskejakten, så vi kommer videre fra "slakt dem som kyr"-stadiet? (Men smarte zombier er jo en selvmotsigelse.) Eller kanskje kan en ny gruppe mennesker - i tillegg til den vi blir kjent med i de første episodene - gi serien et løft?

Vi (i alle fall jeg) får se.

Hyggelig i Danmark

Den danske avisen Politiken har trykket en hyggelig anmeldelse av Lazarusfænomenet og Carringtonkatastrofen. Du kan lese den HER. Under tittelen "Ny science fiction-trend kan overtage fantasybølgen" skriver Steffen Larsen om Scott Westerfelds Specials og Den 4. Parallel. Han skriver blant annet:

"Norske Kjetil Johnsen går lige til sagen i den nye serie om skudhuller og kvantefysik. ’Den 4. Parallel’-bøgerne er effektivt fortalt, sprogligt letflydende og med korte, tempofyldte kapitler."

Og: "Mod slutningen af anden bog river forfatteren tæppet væk under læsebrillerne. Det går vildt for sig. Og Emma kommer virkelig på spanden. ’Den 4. Parallel’ er hamrende godt fundet på."

LASARUSFENOMENET er i salg Tyskland

De svenske og danske utgavene av LASARUSFENOMENET kom i vår, og nå er boken også på det tyske markedet.

DAS LAZARUSPHÄNOMEN har fått en hyggelig mottagelse på diverse bokblogger, for eksempel HER, der "im Buchstabenhimmel" blant annet skriver:

"Ein wirklich spannender Thriller mit einem tollen Schreibstil und einem ungewöhnlichem Ende welches mir sehr gut gefallen hat."

AEON-PARADOKSET i pocketutgave

Nå er AEON-PARADOKSET i salg som pocketbok. Kr 129. Under halve prisen av stivperm-utgaven, og da monner det jo. Klikk HER for å kjøpe hos haugenbok.no.

Utdrag fra MARIA-EKSPERIMENTET

Siste bok i DEN 4. PARALLELL-serien er nå i salg. Her er et utdrag fra MARIA-EKSPERIMENTET. Emma er tilbake i sin egen parallell, og på dette tidspunktet i boken er hun, Lillebror og moren og faren på rømmen fra myndighetene. 

"Det var sent på ettermiddagen, og stemningen i bilen var laber. Etter farens jeg har full kontroll-utbrudd var det ingen av de andre som hadde sagt særlig mye.

Emma satte seg selv på ”vent”.

Ta det rolig, tenkte hun. Konsentrer deg om å samle kreftene. Du kommer til å trenge dem.

Lillebror var den eneste som hadde klart å sove, og siden det ennå var langt igjen til Black Hills, var det tydelig at de måtte overnatte underveis.

I tankene vendte Emma stadig tilbake til de siste dagene i Caines hjemverden, og det hun hadde fått vite fra forskningsleder Eve Thompson om den 4. parallell.

Man hadde ved hjelp av telepater begynt å kartlegge de forskjellige parallellene, og gitt dem navn etter rekkefølgen de ble oppdaget i: Første parallell, andre parallell, og så videre.

Den fjerde hadde vist seg å være spesiell. De telepatene man fikk kontakt med der, beskrev parallellen som et paradis, det ble sagt at den var ”himmelen”.

- Vi må stoppe et sted, sa faren fra førersetet, etter enda en gang å ha gjespet så det knaket kjeven. – Trenger noen timers søvn alle sammen.

Moren sa ja, hvis det er trygt.

- Uhum, mumlet Emma.

Lillebror snorket svakt.

Det er dit vi burde dra, tenkte Emma, til den 4. parallell. Ingen kan følge etter oss, og vi kan leve i fred og ro, i paradiset.

Foreldrene kunne ikke bli med, de var for gamle, men Emma og Lillebror ...

Nei. Emma kjente et stikk av irritasjon. Det var ikke en enkel løsning, det heller.

Lillebror var ennå for ung til å reise mellom parallellene. Det var bare de rundt tjue – pluss/minus fem år - som kunne gjøre det, fordi det var i den alderen både kroppen og hjernen var på sitt mest robuste og kunne makte den store påkjenningen.

Hvis jeg venter til han blir eldre, tenkte Emma. Hvis vi finner et sted der vi kan leve anonymt så lenge. Og så, om noen år, kan vi prøve.

Men hun trodde ikke på det selv.

Det var for lenge å vente. De trengte et mirakel for å klare å holde seg skjult så lenge.

- Vi prøver der. Faren pekte på et Holiday In-skilt et stykke fremme langs motorveien, la seg i høyre fil og svingte av ved første anledning.

Etter at de hadde parkert foran hotellet, sjekket han GPS-en og sa: - Vi har syv timer igjen til Rapid City.

Moren så på klokken. - Den er litt over seks. Hvis vi legger oss og sover nå, så kan vi stå opp og kjøre videre i natt.

De bar bagene inn i resepsjonen, og booket to dobbeltrom.

- Jeg er sulten, sa Lillebror.

- Jeg også, sa Emma.

De spurte resepsjonisten og fikk vite at frokost var det eneste måltidet som ble servert på hotellet. - Men det er en Pizza Hut på andre siden av parkeringsplassen.

- Ja, jeg så skiltet. Moren snudde seg mot faren. - Vi må ha mat.

Han sukket som om dette med å spise var et ork og et mas, men sa ja, og da de fikk pizzaene på bordet i restauranten, langet han innpå nesten like mye som de andre til sammen.

Etterpå ruslet de mette og trøtte tilbake over parkeringsplassen, tok heisen opp i tredje etasje og låste seg inn på rommene. Emma og Lillebror på det ene, moren og faren på det andre.

Det var dør mellom rommene. Moren stakk hodet inn og sa natta, hun skulle vekke dem et kvarter før de skulle dra.

Lillebror pusset tenner og la seg. Han hadde sovet mye i bilen, men Emma hørte på pusten hans at han likevel sluknet etter et par minutter.

Selv var hun brått lysvåken - rastløs etter å ha sittet i bilen hele dagen.

Hun la seg påkledd i sengen og så på TV en liten stund, men det ble for vanskelig å høre hva som ble sagt når lyden sto på det laveste, så hun slo av og sto opp. Smatt på seg joggeskoene og listet seg ut i gangen. Hun var tørst og husket hun hadde sett en brusautomat ved heisen.

Hun måtte et stykke nedover korridoren og rundt et hjørne for å komme dit, og hørte en stemme som gradvis ble sterkere etter hvert som hun nærmet seg.

Det var faren.

Han snakket engelsk, og det var noe unaturlig tvungent over tonefallet.

Emma stoppet på sin side av hjørnet og lyttet.

Farens setninger var korte og hektiske. Det var tydelig at han brukte telefonen. Av og til stoppet han for å høre hva samtalepartneren sa, andre ganger virket det som han ble avbrutt.

Det tok en stund før Emma ble vant til den stakkato rytmen og klarte å skjelne ordene. Etter hvert som sammenhengen gikk opp for henne, ble det vanskelig å puste, og gåsehuden krøp oppover armene.

- Måtte ta inn på hotell. Sov lite i natt. ... Ja da. Klarte bare ikke å kjøre lenger. Drar videre i natt ... Nei, nei. Det er ingen av dem som mistenker noe. ... Selvfølgelig har hun spurt ... Jeg fortalte ganske mye, ja. Det må jeg. Hun fortjener å ... Nei, herregud. Selvfølgelig ikke. ... Nei, sier jeg! Jeg har ikke sagt et ord om Maria-eksperimentet. Ikke et ord!"

Du kan kjøpe MARIA-EKSPERIMENTET blant annet HER.